Sjamanisme er den eldste kjente spirituelle vei og healingmetode som finnes. Spor og tradisjoner etter de første sjamaner finnes på alle kontinenter, spor som mytemateriale, legender, hellerisninger og folkelig medisin og kunst. Sjamanisme har vært kjent i Norge siden middelalderen. En sjaman er en som formidler mellom menneskenes hverdagsverden og åndeverdenen. Ordet sjaman betyr "den som vet," eller på tungusisk, et språk som snakkes i Sibir; "en som ser i mørket."

Sjamanisme innebærer en tro på at direkte kommunikasjon mellom verdenene er mulig. Betegnelsen har sin opprinnelse fra Nord-Asia, fra det manchutunguiske språket, hvor begrepet viser til personer som gjennom trance kan oppnå kontakt med åndene. Med utrykket "tradisjonell sjamanisme" henviser man til sjamanistiske tradisjoner i et samlebegrep. Sjamanismebegrepet dekker en rekke forekomster av kontakt med ånder i forskjellige kulturer.

Sjamanisme er ikke i seg selv en religion, men en kulturform. Noen steder dominerer sjamanismen religionen mens den andre steder er et mer begrenset fenomen som bare forekommer i grupper av befolkningen. Det siste vil også stemme på den moderne vestlige kultur. I arktiske, sibirsk og sentralasiatiske områder er religionene dominert av det sjamanistiske.

Sjamanisme innebærer et holistisk virkelighetssyn hvor alle ting henger sammen. Alt avhenger av hverandre, inkludert den åndelige delen av virkeligheten. Både godt og vondt inkluderes i denne helheten. Dette synet fører til at alle ting, også små ting, ses som viktige. For uansett hvor liten den er så er helheten avhengig av den også.

Sjamaner over hele verden, fra alle kulturer har alltid brukt sine evner til det beste for det samfunnet de har levd i. De gjør bruk av de samme slags evner som andre behandlere f.eks. psykiske healere og "heksedoktorer". Sjamaner og andre healere er felles om å bruke tankens kraft i arbeidet deres. Det som skiller en sjaman fra en annen type healer er at sjamanen alltid arbeider for å helbrede og å godtgjøre mennesker, samfunnet og naturen. Sjamanisme har en meget sterk og nær forbindelse til selve jorda og ser på den som levende og noe man viser den største respekt for.

Men, en sjaman tilber ikke jorda, så sjamanisme i seg selv er ingen religion. I sjamanismen kommuniserer man med naturen og ikke nødvendigvis tilber den. Forskjellen ligger i denne ideen om at man har muligheten til å kommunisere, til å påvirke og til å bli påvirket, til å motta kjærlighet fra og å gi kjærlighet til, til å motta energi fra og gi energi til. En sjaman bruker tankens kraft bevisst til å kommunisere med naturens krefter for så å kunne smelte sammen med og samarbeide med disse kreftene.

Sjamanen legger stor vekt på personlige erfaringer og opplevelser. Sjamaner jobber innimellom
i grupper, men det er i stor grad en svært individuell vei, og en vei man går alene. Sjamanismen er preget av det å søke visjoner ute i naturen alene, og den er nært knyttet til mysteriene i naturen.

Kilde: AILO GAUP