Makrobiotikk er et kostholdssystem som er inspirert av japansk og kinesisk medisin. Den ble lansert i Vesten på 1950-tallet av japaneren George Oshawa.

Den grunnleggende tanken er at mennesker må spise mat som er i balanse med naturen for å kunne holde seg sunne og frie.

For å være i balanse med sine omgivelser, må man også balansere matens energi. Dersom man ser tilbake på tidligere tider, ser man at omgivelse i stor grad har definert hva man har spist.

Blant annet har klima og årstid vært avgjørende for hva slags type mat som har vært tilgjengelig. Ifølge makrobiotisk tankegang er ikke kostholdet til de fleste mennesker i dag i naturlig balanse med omgivelsene våre.

De mener at dette kan føre til sykdom. Ved individuell tilpasning av kostholdet – for eksempel ved å ta hensyn til kjønn, klima, aktivitetsnivå og så videre – vil man bli et sunnere og friere menneske.

Sunnhet er evnen man har til å tilpasse seg endringer i sine omgivelser. Greier man ikke å tilpasse seg endringene, vil naturen selv sørge for å skape balanse, for eksempel gjennom sykdom.

Makrobiotikk er knyttet både til tradisjonelt kosthold og til tradisjonell orientalsk medisin, hvor kosthold har vært sett på som grunnlaget for liv og helse.

Ifølge makrobiotikk bør kostholdet bestå av hovedsakelig vegetariske produkter, for eksempel korn, frø, grønnsaker, bønner, nøtter og frukt.

Man bør unngå en rekke matvarer, for eksempel kjøtt, melkeprodukter, sterke krydder, egg, raffinert sukker, alkohol, kaffe, konserveringsmidler og kullsyreholdige drikker. Et makrobiotisk kosthold tilpasses hvert enkelt individ, og ved sykdom justeres kosten.