Det trengs visstnok ca. 150.000 blomster og 400 timers arbeidsinnsats for å få ett kilo tørket safran.

Dermed er det ikke vanskelig å forstå at det er snakk om verdens desidert dyreste krydder!

Safran har vært brukt som krydder, medisin og fargestoff helt tilbake til antikken. I det gamle Egypt og Hellas hevdet man at safran hadde helbredende kraft.

Blant romerske leger ble safran mye brukt mot sykdommer i bryst, mage, nyrer, lever og lunger. Plinius anbefalte safran for å minske vinens berusende effekt, samtidig som den ble anbefalt som sovemiddel.

I gamle norske legebøker ble safran brukt både mot skjørbuk, pest og drukkenskap. Urtespesialisten Christopher Catton hevdet dette om krydderets «gull»: «Safran har kraft til å gjøre ånden kvikkere, en effekt som gradvis trenger inn i hjertet og utløser latter og glede.»

Skal man følge det gamle rådet, må man ha godt med penger i banken! Om safran ikke har så fremtredende plass i husapoteket, skal man ikke se bort fra at kryddergullet vil blir underlagt grundigere forskning siden ekstrakter av urten har vist seg å ha krefthemmende egenskaper i cellekulturer og hos mus.

Safran brukes i homøopatien ved nervøs opprømthet, humørsvingninger, klump/urolig mage, seigt og klumpete blod i forbindelse med menstruasjon og neseblødning.