Karve er en av jordas eldste kulturplanter. Det beviser funn av karvefrø på 9000 år gamle steinalderboplasser i Sveits, i egyptiske gravkamre og på eldgamle karavanestoppesteder langs Silkeveien.

Planten kom antagelig til Europa i det 13. århundre, og i norsk folkemedisin har karve en lang tradisjon. Ikke minst er akevitt og karvebrennevin kjent som er en stor, norsk eksportartikkel.

Karven i akevitten letter fordøyelsen av den fete (jule)maten. På samme måte brukes planten som krydder til grovt brød, kål og ost. Den gir smak til maten og minsker problemet med oppblåsthet som gjerne kjennes når du spiser kål, tungt brød og annen tung fordøyelig mat.

Medisinsk brukes karve først og fremst som et middel for å lette kramper i mage- og tarmkanalen og gallegangene, samt stimulere fordøyelsesvæsker. Karve stimulerer melkedannelsen hos ammende, og det er hovedårsaken til at karve ble tilsatt barselgrøten i gamle dager.

Barselgrøten var det første måltidet kvinnen fikk etter fødselen, og karven ble tilsatt for å hjelpe til med å starte opp melkeproduksjonen. Men det ammende barnet har også god nytte av karvens effekt dersom det er plaget med kolikk.

Karve i badevannet skal ifølge folkemedisinen virke styrkende på syke barn. Karve har en rekke anvendelsesområder, og kan nærmest kalles en «allroundmedisin.» Karvens medisinske effekt starter i munnen.

Dersom du gurgler vann med karve, motvirker det dårlig ånde. Du kan også tygge på noen få karvefrø om du er plaget med dårlig ånde. Det samme kan du gjøre dersom du ofte er plaget med infeksjoner i munn og svelg.

Foruten effekt på livmorkramper, hikke, spolorm, urinveisinfeksjoner, menstruasjonssmerter, uregelmessig hjerteaktivitet og alle typer mage- og fordøyelsesproblemer, blir karve brukt i salver for å lindre revmatiske smerter og andre muskelsmerter.

Karve er også kjent som en urt med magiske egenskaper. For eksempel skal karve gi beskyttelse mot hekser, og dessuten forhindre utroskap.