Kardemomme har i 3000 år blitt brukt både i kinesisk og i Ayurvedisk (tradisjonell indisk) medisin. Planten ble importert til Hellas i det 4. århundre f. Kr, og den ble siden brukt av greske leger til mye, blant annet mot smerter.

Den engelske urtelegen William Cole beskrev på 1700-tallet kardemomme som «frøet over alle frø,» og hevdet at «kardemomme fjerner flegmatisk temperament fra både hode og mage.»

I Asia tilsettes ofte kardemomme i kaffe fordi man tror at kaffe virker anafroditisk – altså at den nedsetter lyst og evne. Kardemomme ble derimot regnet for å ha motsatt effekt, og ved å tilsette kardemomme, fjernet man denne noe uheldige bivirkningen av kaffe. Derav den litt uvante smaken på arabisk kaffe.

Nyere forskning viser at kardemomme inneholder mange interessante bioaktive stoffer, er rik på antioksidanter og hindrer oppvekst av sopp og bakterier. I rotteforsøk er det påvist at kardemomme kan ha en gunstig effekt på blodfett og immunforsvar.

Kardemomme gir en rekke positive fysiske og psykiske effekter – blant annet lindrer det magebesvær, øker forbrenningen og virker avbalanserende på hormonsystemet. Det kan også brukes mot tretthet, forvirringstilstander og dårlige nerver.

Kardemomme får også fart på livsgleden. Når man føler at alt stopper opp, at det er mangel på muligheter, frykt for ikke å strekke til og fullføre påbegynte prosjekter, minner kardemomme oss på livets sanne overflod og gjenoppbygger ønsket om tilfredsstillelse. Kardemomme gir også energi og virilitet.