I denne terapiformen benytter man seg av lett manipulering av skjellettet i hodeskallen og bekkenet. På denne måten kan man oppnå fri flyt av cerebrospinalvæske. Behandlingen skjer ved hjelp av forsiktige berøringer og trykk, som skal fjerne blokkeringer og spenninger – særlig i hodet, ryggen og bekkenet.

Grunntanken bak kraniosakralterapi er at kroppen selv innehar de nødvendige ressurser for å lege en rekke plager, og at kroppen ved hjelp av de riktige signalene kan gjenfinne balansen. Det kraniosakrale systemet har en puls og en rytme.

Pulsen er avhengig av hvordan cerebrospinalvæsken pumpes rundt, mens rytmen er avhengig av at benplatene i hodeskallen beveger seg normalt. Teknikken ble utviklet av dr. William Garner Sutherland i USA på 1920-tallet, og er en videreutvikling av osteopati.

Det finnes i dag ulike retninger innen kraniosakralterapi. Kraniosakralterapi gir avspenning både mentalt og fysisk, og brukes blant annet mot hodeplager, følger av fødselstraumer, konsentrasjonsvansker, lærevansker, spiseforstyrrelser, stress og ryggsmerter.