I norrøn mytologi så man for seg at verden hadde tre nivåer. Det ene lå over det andre – omtrent som en stabel med tallerkener. På toppen hadde man æsene, som er de gudene som bodde i Åsgard. På dette nivået befant også Vanaheim og Alvheim seg. Nivået under bestod av Midgard – der menneskene bodde, samt Jotunheimen, Svartalvheim og Nidavellir. På det nederste nivået fant man det kalde Nivlheim. Mellom Åsgard og Midgard gikk det en bro som hette Bivrost. Yggdrasil – verdenstreet – vokste gjennom alle nivåene. Grenene og røttene spredte seg utover hele jorden.

Kinesiske skapelsesmyter

Fra det gamle Kina har man fått en rik tradisjon av skapelsesmyter. En av disse går ut på at universet er skapt av damp, en annen mener at verden stammer fra materie som et hønseegg og en annen snakker om Gua-kvinnen som skapte alle ting gjennom 70 forvandlinger. En av de mest fargerike skapelsesberetningene stammer trolig fra Sentral-Asia, og er en forvandlingsmyte. Den ble nedtegnet rundt år 200 e.Kr. og forteller om hvordan verden og menneskene ble formet av kroppen til den dødende og halvt guddommelige kjempen Pan Gu. Pan Gu var det første mennesket. Vinden og skyene ble skapt av åndedrettet hans, stemmen ble til torden, lemmene til fjell og øynene hans ble til solen og månen. Kjøttet hans ble jord og kroppsvæsken ble elver og regn. Håret ble til stjerner og vegetasjon, bein, marg og tenner ble mineraler og småkryp fra kroppen hans ble forvandlet til mennesker. I de kinesiske skapelsesmytene er det fravær av en skaper og begreper som guddommelig vilje, og man har heller ikke en autorisert versjon – som man for eksempel har i Første Mosebok.

Kosmiske krefter

Etter tradisjonelt, kinesisk syn ble universet skapt av ikke-personlige, kosmiske krefter. I den vedvarende utviklingen er mennesket viktig, siden menneskeheten har ansvaret for at balansen i universet opprettholdes. En sunn ch’i-balanse er derfor grunnlaget i mange kinesiske disipliner.