Blomsteressenser ble i tidligere tider brukt som helbredelsesmiddel en rekke steder i verden. Gradvis forsvant mye av kunnskapen, og i moderne tid er det gjerne den britiske legen Edward Bach som forbindes med blomstermedisin. På begynnelsen av 1900-tallet utdannet han seg til lege, og i sitt arbeid utviklet han teorien om at pasienter bør motta individuell behandling ut fra sin personlighet og sitt temperament.

Han utviklet en følsomhet som gikk ut på at han kunne se ulike planters egenskaper og legende krefter, samt hvilke plager de kunne være til hjelp mot. Et av de grunnleggende prinsippene er at tankene preger kroppen vår, og blomstermedisin benyttes i første rekke som hjelp mot følelsesmessige problemer.

I blomstermedisin er ikke de kjemiske substansene til stede i målbare doser, men metoden går ut på å sette pasienten i stand til å finne sine selvhelbredende krefter. Doktor Bachs filosofi er at fysisk sykdom er en følge av en persons mentale holdning, og pasienten selv er derfor den viktigste brikken i behandlingen.

Blomstermedisinen tilpasses hver enkelt pasient, og like viktig som selve medisinen er pasientens kunnskap om hva blomsteressensene symboliserer og hva slags egenskaper de har.

Australsk blomstermedisin

Blomstermedisin har lenge vært brukt av aboriginene i Australia, og brukes mest til behandling av åndelige og følelsesmessige plager. Blomstermedisinen består av konsentrert dugg fra blomstene til bestemte legeplanter, og den økende etterspørselen har ført til at blomstene dyrkes slik at konsentrerte essenser nå kan forsynes til et allment marked.

Forståelsen av hvordan blomstermedisinen virker er ufullstendig, men man mener at essensen inneholder blomstenes vibrasjonsenergi, og at denne kan påvirke mottakerens egen livskraft.