Astrologi (fra gresk aster, stjerne, og logos, kunnskap), stjernetydning. Læren om forholdet mellom fenomener på jorden og himmellegemenes posisjoner.

I vår del av verden går astrologien tilbake til den sumerisk-babylonske kultur (liknende tanker og systemer fantes også i India og Kina).

Astrologi og astronomi (empirisk observasjon av himmellegemer) hang nøye sammen (egentlig helt frem til moderne tid). Fra Babylon spredte astrologien seg via Egypt til den gresk-romerske verden, der den fikk en meget sentral posisjon, og hvor mange av dagens astrologiske begreper stammer fra.
 

I middelalderen gikk astrologien nesten i dvale, før den fikk sin nye oppblomstring under renessansen, sammen med en rekke andre alternative tradisjoner i vesten, kjent som  tradisjoner.

Den ble nå betraktet som en vitenskap helt til den skilte lag med den nye, mekanistiske naturvitenskapen og astronomien fra 1600-tallet. Etter dette er den betraktet som overtro blant mange naturvitere, men fortsetter å være en del av mange religiøse miljøer, foruten å utøve en sterk fascinasjon på "folk flest".

Særlig har astrologiske forestillinger og praksiser blomstret fra 1970-tallet, i det som kalles alternativreligiøsiteten, eller New Age. I andre deler av verden spiller astrologi fremdeles en viktig rolle i kulturen, både i samfunnets og i den enkeltes liv.

Kilde: Universitetet i Oslo- Stig Mikalsen/Idehihistorie